|
Tirsdag 16. november mottok jeg budskapet om at bestefar var død. Selv om Halvor lenge hadde slitt med sin sykdom, var det et trist budskap som ble presentert den morgenen. Jeg er glad for at vi er så mange her i dag som er samlet for å minnes min bestefar. Det viser at det langt fra er noen ubetydelig mann som har forlatt oss. Bestefar berørte i løpet av sitt liv mange mennesker - og heldigvis har jeg inntrykk av at det var på en positiv måte. Stemningen steg alltid flere hakk når han var i nærheten. Det var aldri langt til latteren og smilet. Årsaken til det var at det skinte så altfor klart igjennom at vi alle hadde med en oppriktig menneskevenn å gjøre. Halvor var engasjert i menneskene rundt seg, og bar på en drøm om at folk skulle ta seg mer tid til hverandre. Hans budskap var enkelt, men likefullt sterkt: Vi som hadde fått livet i gave, måtte for all del ikke ødsle det bort. Vi måtte ikke rote bort de mulighetene som livet byr på, men samtidig måtte vi stoppe opp og ta oss tid til å nyte tilværelsen. Livsnyteren Halvor hadde funnet sin filosofi. Den brukte han faktisk hele livet sitt på å formidle til oss. Og vi lærte. På hytteturene, der Halvor var i sitt ess, der familien, som var så ufattelig viktig for ham, var samlet. Det var der læremesteren og familiens kloke overhode fikk formidlet sine tanker. På fanget eller rundt hyttebordet. Tanker som jeg og resten av familiemedlemmene tok med oss videre. For meg var virkelig bestefar, eller “Bæppe” som vi barnebarna kalte ham, verdens beste bestefar. Hans kjærlighet til oss nærmeste var uendelig, og drømmen hans var at vi alle skulle klare oss bra. Halvor vokste opp på en tid da mulighetene for vanlige mennesker til å komme seg fram og til å få et verdig liv, var begrensede. Klassekamp var viktig, og naturligvis ble Halvor en svoren sosialdemokrat. Solidaritet og likeverd var viktig for ham, og ble det resten av livet. Jeg tror Halvor innså - lenge før han ble syk, at han hadde lykkes. Han hadde stiftet familie, fått bygget to hus og ei hytte. Og budskapet hadde nådd fram, og jeg tror han fornøyd konstaterte at han hadde vært med på å oppfostre en oppegående familie. En familie som hadde arvet hans solide verdigrunnlag. En familie som klarte seg i et moderne samfunn med mange flere muligheter enn han sjøl opplevde å ha. Muligheter til å skaffe seg et yrke som man ville trives i og muligheter til å legge forholdene til rette for en familie. Det var disse mulighetene han ville at vi skulle benytte oss av. Halvors formaninger vil alltid ligge i bakhodet på barn og barnebarn. Vi skal ikke skuffe ham, og lære morgendagens etterkommere Halvors livsfilosofi. Vi som er igjen skal gripe mulighetene når vi ser dem og vi skal gjøre det beste ut av livet. Men samtidig skal vi ha respekt for de om ikke lykkes i konkurransen; De som taper allerede i starten eller på oppløpssiden. Vi er samlet her i dag for å minnes en verdsatt og en høyt respektert mann, som dessverre til slutt måtte kaste inn håndkleet og gi tapt for en årelang sykdom. En sykdom som gjorde at han tapte noe av sitt brennende engasjement i innspurten av hans liv. Det var ikke slik Halvor ville forlate oss. Han ville helst, med et friskt hode og en frisk kropp, ramle om på plena. Vi feirer i dag hans minne, men vi sørger samtidig over tapet av en av de flotteste menneskene som har vandret rundt på Hedemarken. Vi sier farvel til en nær venn. Halvors reise er over, men vi som er igjen vil alltid bære med oss de gode minnene - mens vi venter på vår egen solnedgang. Jo E. Brenden 23/11 1999 
|
